Internett for usikkert ved valg – foreløpig

Om noen år kan det tenkes at vi stemmer ved å trykke på en skjerm i valglokalet eller over internett hjemme fra stua.

Men foreløpig er det mange uløste spørsmål knyttet til bruk av elektronikk ved valgene. Hittil har papirlister som puttes i konvolutter i et kontrollert valglokale vist seg å være den tryggeste formen for valg.

Mange lurer på hvorfor de ikke kan stemme over internett når de både betaler regninger, leverer selvangivelsen og gir andre personlige opplysninger over nettet.

Politikere og valgeksperter ser også fordeler ved å ta i bruk elektronikken, men det er viktige spørsmål knyttet til sikkerhet og prinsippet om hemmelig valg som må løses før datamaskinen erstatter stemmeurnen.

Forsøk i 2003

– Det er viktig å tenke grundig gjennom alle sider ved elektronisk stemmegivning på forhånd. Det er både sikkerhetsmessige og demokratiske problemer knyttet til å flytte stemmelokalet hjem til folk, sier cand. polit. Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), der han sitter og damper på en esigarett.

Han har vært med på å lage en rapport om forsøkene med elektronisk stemmegivning ved forrige valg, kommunevalget i 2003.

Den gang ble det gjort forsøk i Oppdal, Bykle, Larvik og Svalbard. Velgerne stemte elektronisk ved å trykke seg fram på en skjerm i valglokalet. Ikke alle kretsene i kommunene hadde denne muligheten, og der maskinene var utplassert, kunne velgerne også stemme med papir.

– Positive

– Det var ingen spesielle problemer knyttet til elektronisk stemmegivning. Velgerne var svært positive. De kunne både stryke og kumulere på skjermen, og det tekniske fungerte bra, sier Karlsen.

Dersom elektronisk stemmegivning blir innført i valglokalene, vil den store fordelen være at valget kan avvikles langt raskere enn i dag. Til gjengjeld kan den spennende valgkvelden bli borte for oss.

– Men elektronisk stemmegivning i valglokalene vil nok ikke alene få opp valgdeltakelsen, sier Karlsen.

Kjøpe stemmer?

Mange politikere ser på internett som en mulighet til nettopp å øke valgdeltakelsen. Men det er her viktige spørsmål må avklares.

Valg skal være frie og hemmelige, noe som er sikret gjennom dagens prosedyre i valglokalet. Kan den samme sikkerheten oppnås ved internettstemming hjemmefra? Hvordan kan man sikre at den som avgir stemme på internett er den han gir seg ut for? Hvordan hindre utilbørlig påvirkning? Er det fare for kjøp og salg av stemmer?

Dessuten må man kunne stole på at datasystemet er feilfritt og trygt nok slik at ikke hackere kupper hele valget.

For å få svar på disse spørsmålene nedsatte Kommunaldepartementet i fjor sommer en arbeidsgruppe ledet av Bernt Aardal ved ISF. Denne gruppen skal komme med sine vurderinger og anbefalinger i januar neste år. I påvente av gruppens anbefalinger gjøres det ikke forsøk med elektronisk stemmegivning ved valget i år.

Andre land

Mange land vurderer i likhet med Norge elektronisk stemmegivning. I USA brukes elektronikken i stor utstrekning, men da i form av stemmemaskiner i valglokalene.

– Amerikanerne er langt mer skeptiske til å bruke internett ved valg enn europeerne. De landene i Europa som er kommet lengst i forsøk med internettvalg, er Storbritannia og Sveits, forteller Karlsen.

– I disse landene er det gjennomført forsøk med avstemninger på internett. Også bruk av SMS og digital-TV er forsøkt. Dessuten skal Estland holde valg i høst, og der skal internett tas i bruk på bred basis.

(NTB)