Brattøra – Trondheims framtid?

Industriområdet Brattøra er ifølge Torstein Piltingsrud et unikt utgangspunkt for en bærekraftig og verdiskapende byutvikling i Trondheim. I sin hovedoppgave viser han hvordan en ny terminal kan generere muligheter for byliv, reiser og arbeidsplasser.

Sissel Arctander / NTNU

Brattøra er en utfylt øy og ligger som et skille mellom Midtbyen og Trondheimsfjorden. Gods, tog, båter og industri preger området. I framtiden kan Brattøra fylles med hotell, kongressenter, etableringssenter for næringslivet, boliger, utstillinger og festivaler. En terminal for buss, båt og bane blir også en bro som binder byen og fjorden sammen.

Piltingsrud argumenterer for å lage en intensiv bydel for å utnytte det transportknutepunktet som allerede eksisterer på Brattøra. Flest mulig arbeidsplasser i nærheten av et trafikknutepunkt gjør at det blir mulig for flere å bruke kollektivtransport til og fra jobb. Mindre transportarbeid gjør byen mer bærekraftig.

En utvikling på Brattøra kan bidra til å styrke byens konkurranseevne i et globalt marked sier studenten også. Samlokalisering med andre i samme bransje kan bedre bedriftens konkurranseevne. Byen og bykulturen er viktig for innovative bedrifter. Byens tilbud er også viktig for å kunne skaffe mennesker med riktig kunnskap til bedriften.

Prosjektet viser også hvordan området kan bygges ut på en sånn måte at det blir fleksibelt, og samtidig tar vare på stedets kvaliteter.

Utbyggingstrinn:

Perspektiver:

Torstein Piltingsruds prosjektbeskrivelse:

Hva slags sted er Brattøra? -Muligheter og valg på Brattøra ut fra et vekst- og bærekraftperspektiv i byutviklingen.

Denne oppgaven diskuterer politiske prorammer for byutvikling som utgangspunkt for fysisk planlegging og arkitektur. Oppgaven har valgt å fokusere på begrepene ”bærekraft” og ”verdiskapning”, to begrepsdannelser som er sterkt fremhevet i dagens bypolitikk.

Mål

Oppgaven har som mål å etablere en forståelse for at økt verdiskapning kan skje innenfor prinsipper for økt bærekraft. I dette ligger at en med oppgaven ønsker å være operasjonell i en samfunnskontekst, hvor de fleste politiske avgjørelser er rettet mot økt økonomisk aktivitet.

Oppgaven ønsker videre å etablere en strategi for Trondheimsregionens utvikling som gir grunnlag for lokale politiske prioriteringer ut fra et helhetlig regionalt perspektiv. Bare men en slik regional forståelse vil en trinnvis byvekst kunne styres ut fra prinsipper om bærekraft – samtidig gir dette næringslivet de beste forutsetnigner.

Problem

Oppgaven utreder ikke alle nivåer i problemstillingen ”bærekrafting utvikling”. I stedet fokuserer oppgaven på fysisk planlegging som et nødvendig og egnet verktøy i prosessen mot bærekraftig verdiskapning i bysamfunnet. Problemstillingen i arbeidet blir å forstå innholdet i begrepene ”bærekraft og verdiskapning” for så på dette grunnlag å formulere en strategi for byens videre vekst.

Oppbygning av besvarelsen

Oppgaven er bygd opp i en analytisk og en handlingsrettet del. Første del (problemforståelse) drøfter prinsipper for bærekraft og verdiskapning i byutviklingen gjennom teoretiske studier av aktuelle problemstillinger innen byplanlegging.

Andre del (problemløsning) er konkluderende og viser fysiske eksempler på anvendelse av det teoretiske stoffet. Brattøra og Trondheimsregionen tjener som eksempler for å konkretisere arbeidets konklusjoner.

Verktøy

Usikkerhet er byplanleggingens kjerne og utfordring. Dette stiller krav til et fleksibelt og dynamisk planverktøy. Planleggingen må tilrettelegge for vekst og omdanning, men ikke gjøre seg avhengig av veksten.

Planverktøyet må på den ene siden bestå av en overordnet, robust utviklingsstrategi som skiller mellom hva som holdes fast over en lang tidshorisont, og hva som kan stå åpent i møtet med en ukjent framtid.

På den andre siden må planen åpne for sensitiv bymodellering med utgangspunkt i en diskusjon om bysystemenes byggeklosser – dvs. det aktuelle prosjekt som bygger byen bit for bit. På denne måten kan en vurdere om prosjekter styrker eller svekker ønsket utvikling i et samlet perspektiv. Prosjekter kan også aktualisere en revisjon av utviklingsstrategien

Forståelse

Oppgavens første del fremhever betydningen av en planlegging som prioriterer at næringslivet finner funksjonelle arealer innenfor bystrukturen, vor virksomheten bidrar positivt med å redusere transportarbeidet ut fra dagens nivå.

Studien understreker behovet for kunnskap om samtidas livsformer og byen som arena for livsutfoldelse og spesielt næringslivets arealbehov og arealbehovets påvirkning på transportarbeidet.

Følgende forståelsesmomenter danner kunnskapsplattoformen for del 2 i oppgaven:

En økende andel av produksjonsvirksomheten har preferanser for en samlokalisering med forsknings- og utdanningsmiljøer.
Samlokalisering og samhandling med beslektede virksomheter eller ulike ledd i en produksjonskjede regnes å kunne styrke den enkelte bedrifts konkurranseevne.
Byen har fått en avgjørende rolle i utvekslingen mellom globale og lokale prosesser innenfor et næringsliv som i økende grad opererer på et globalt marked.
Byens rolle som sted for livsutfoldelse må forenes med byens rolle som motor for kapitalistisk produksjon. Heri ligger en stor utfordring for planleggingen.
I dag har byen som bosted for kunnskapen en stadig økende betydning i næringslivet. byen og bykulturen er en viktig bruksverdi.
Kommunen må etablere en bevisst holdning til næringslivets lokaliseringskriterier og samtidig evne å kommunisere og markedsføre strategier for næringsutvikling og byutvikling.

Byutviklingsmodellen, strategier for byens vekst

Med utgangspunkt i første del av oppgaven må en strategi for Trondheims videre vekst gripe to viktige utfordringer når det gjelder næringsutvikling. Det må først etableres en forståelse for hvilke arealbehov et ukjent og differensier næringsliv vil kreve. Dernest må det utvikles en planberedskap som kan vise hvor det er hensiktsmessig å lokalisere de ulike typene næring.

Både problemstillinger knyttet til transportarbeidet og næringslivets organisering krever at planleggingen tar utgangspunkt i et regionalt og dels globalt utviklingsperspektiv.

Trondheim er Midt-Norges tyngdepunkt. Et regionalt utviklingsperspektiv vil gi de beste forutsetningene for næringslivet og derved også byutvikling i Trondheim. Det sammenhengende byfeltet Ranheim – Trondheim – Heimdal må utpekes til Midt-Norges primære byutviklingsområde. Dette kan på regionalt nivå forståes som et utvidet monosentrisk utvikling, samtidig som det på bynivå best beskrives som en flerkjernet bystruktur. Fra å definere Midtbyen som Trondheims sentrum må bildet endres til et system av mindre sentraliteter med ulik tilgjengelighet og virkshomhetssammensetning. Disse utgjør ulike tyngdepunkter eller noder i byområdet. Modellen er dels en analyse hvor eksisterende utbyggingsmønstre i bystrukturen identifiseres, og dels en handlingsrettet strategi for framtidig utbyggingsmønster.

Modellen består av tre strategier for byens videre vekst:

1. Knutepunktutvikling reduserer transportarbeidet og skaper attraktive arbeidsplasser. Arealintensive, men bymessige arbeidsplasser skal ligge innenfor den primære byutviklingssonen. Her ligger forutsetningene best til rette for å minimalisere transportbehovet i bysystemet og maksimere konkurranseevnen til den enkelte bedrift. Sonen har regionens beste kollektive tilgjengelighet. Sluppen, Elgeseter, Marienborg, Midtbyen, Brattøra og Lade ligger innenfor sonen og representerer Trondheimsregionens største arbeidsplasskonsentrasjon, forsknings-, og utdanningsmiljø.

2. Mindre bymessig tilpasset produksjonsvirksomhet lolaliseres til allerede eksisterende knutepunkter i bystrukturen. Det utpekes funksjonelle arealer i tilknyttning til hovedveisystemet, havna og jernbanen. På denne m åten minimaliseres behovet for utbygging av ny infrastruktur, og en optimaliserer utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Fossegrenda, Heimdal, og delvis Tunga og Sluppen utgjør eksempler på denne typen næringsområder.

3. Knutepunkter med tilknytning til det overordnede veisystemet skal uvikles til transitterminaler mellom biltransport og kollektivtransport. Både Sluppen, Tunga, Ila, Brattøra og Moholt er knutepunkter innenfor hva en kan kalle ringveisonen i byområdet. Disse knutepunktene skal undersøkes i forhold til rolle, tetthet og nye programmer.

Brattøra

Brattøra berører alle de tre utiklingsstrategiene i byutviklingsmodellen. Den utfylte øya har som transportknutepunkt regionens beste tilgjengelighet. Samtidig representerer Brattøra en mulig utvidelse av byen som offentlig arena. Brattøra velges derfor som undersøkelsesfeltet på delområdenivå.

Brattøras aktualitet må også sees i sammenheng med en mulig omdisponering av store sentrumsnære arealer og en mulig utbygging av ny infrastruktur. Utflytting av godsterminalen og utbyggingen av Nordre avlastningsvei er begge offentlige tiltak som ofte i den offentlige debatten blir redusert til rene tekniske problemstillinger. Der er derfor viktig å undersøke også den regionale betydningen av disse tiltakene. Den regionale betydningen av disse offentlige tiltakene er i stor grad avhengig av hvilken type transformasjon det åpnes for i etterkant. Oppgaven går ikke inn i en alternativ diskusjon av tiltakene, men undersøker i stedet det postensialet for byutvikling som ligger i disse tiltakene.

Terminalbygget som generator for videre utvikling legges i form av en bro over jernbaneområdet og lar byens sentrale områder vokse sammen med fjorden. Tanken er å utløse Brattøras attraksjoner og muligheter gjennom å definere terminalen som et første prosjekt – en startmotor for utviklingen av en ny bydel på Brattøra. Denne startmotoren kan samtidig betraktes som et offentlig incitament i byutviklingen gjennom det forhold at terminalen beåde genererer og lokaliserer nye etableringer på Brattøra.

For at et enkelt prosjekt skal få en slik effekt, må både lokalisering, program og arkitektonisk utforming optimaliseres. Prosjektet må være en generøs gest som gjør tilgjengelig nye byggeområder gjennom å etablere nye sammenehenger og arenaer for offentlighet. Samtidig legges flere vitale funksjoner inn i terminalbygget som utnytter den ekstreme tilgjengeligheten. Program som hotell, kongressenter, etableringssenter for næringslivet, utstillinger og festivaler kommer i tillegg til samlokaliseringen av båt, bane- og bussterminalen. Her ligger muligheten for at det offentlige kan være en sentral aktør som legger rammer for ambisjonsnivået i utviklingen av bydelen.

Brattøra må forstås som et grenseløst sted, både geografisk og tematisk. En utvikling på Brattøra kan bidra til å styrke byens konkurranseevne i et globalt marked, utvide den offentlige arena i Trondheim og tilrettelegge for nye livsformer. Ikke minst kan en utvikling av nye attraksjoner på Brattøra gi ringvirkninger til hele regionen.

Valg av utbyggingsstrategi på Brattøra kan ikke alene ta utgangspunkt i de lokale sammenhengene. Utbyggingsprinsippene og programmene som realiseres, må på den ene siden kunne svare til stedets muligheter som et nytt intensitetspunkt i regionen. På den andre siden må utbyggingsprinsippene også kunne forsvare en utflytting av godsterminalen og en utbygginga av Nordre avlastningsvei som samfunnsøkonomiske bærekraftige tiltak.

Det må legges opp til en høy tetthet med programmer som samsvarer med Brattøras unike utgangspunikt. En optimalisert bruk av dette potensialet vil tvinge fram nye fysiske og programmatiske komponenter, -en ny arkitektur. Det er ikke tilstrekkelig å repetere de komponentene Trondheim er kjent med fra før.

Kommunens nøkkelrolle Skal Trondheim lykkes, må kommunen løfte blikket og offensivt samordne og styre utviklingen på Brattøra ut fra et regionalt utviklingsperspektiv. Den nye situasjonen i byutviklingen krever et samarbeid mellom næringslivet og kommunen. Kommunen må ta rollen som støttespiller og koordinator i planprosessen, der målet må være at iboende muligheter på Brattøra sikres og nye muligheter skapes gjennom samarbeid på tvers av temaer som kommunikasjon, kultur, utdanning, næring og bolig.

29. august 2001